Westcoast Internationals, Los Angeles, April 2009

Det var en sen kveld i mars at Per Jørgen Holand fra Bodø ringte meg. En tanke hadde begynt å svirre rundt i hodet hans, og han lurte på om ikke vi burde være de første nordmennene som dro til USA på Nissan Z/ZX treff. Jeg trengte omtrent bare å trekke pusten å si "JA, det burde vi være". Kanskje ikke helt gjennomtenkt, men det er jo ofte sånn at de minst gjennomtenkte turene blir de beste.

Treffet som Per Jørgen plutselig hadde begynt å tenke på var "Westcoast Nationals" i Los Angeles, California, verdens største Z/ZX treff som i år fant sted helga 24-26 april..og det var ikke lenge til.

Flybilletter ble bestilt, resten tok vi på sparket. Og det gikk helt fint.

Tidlig på morgenen 22.april var det tre stykker som hilste på hverandre på Gardermoen. Per Jørgen hadde med seg en annen bilkompis, John Helge Lorentzen (også fra Bodø), og nå var vi klar for Z-treff.

Per Jørgen og jeg er gamle travere når det gjelder Datsun Z-biler. Vi har begge hatt et 10-talls Z'er og i dag har Per Jørgen 2 stk 240Z'er som han jobber med. En norsk samt en som han importerte fra USA i fjor. Vi hadde også planer om å ta hjem en bil hver - dersom vi fant noe som fristet.

Etter 15 timer i flyet satte vi beina ned på amerikansk jord. Per Jørgen hadde ordnet med en "fullsize sedan" leiebil - men som alle vet så har finanskrisa og alt det derre gjort sånn at det jeg trodde skulle være en stor "ferge" med V8 motor dessverre var en liten Chevrolet Malibu som liknet svært mye på en norsk Opel Vectra. Vi åpnet panseret og telte sylindre og fant ut at det dessverre bare var 4 stykker der.

John Helge hadde selvfølgelig glemt å levere inn tippingen før han dro fra Bodø, så vi satte kursen rett til Las Vegas og alle spillekasionene der. Det er "bare" 5 timers kjøring fra Los Angeles til Las Vegas og jeg må si at jeg var ganske sigen da jeg krøp til køys - uten å ha vunnet en eneste krone der. Da hadde vi vært våkne i mer enn to døgn, og med 9 timers tidsforskjell fra Norge var vi ganske så døgnville.

Jeg har alltid hevdet at avstandene er store i Norge, - men etter å ha kjørt på kryss og tvers av USA, kommer jeg aldri mer til å si noe slikt. I USA alt digert, også avstandene. Neste dag, altså torsdagen ble brukt til å kjøre rundt å titte på alt som var å titte på. Jeg har aldri sett så mye Limousiner noe sted som i Las Vegas - men vi fant også en sliten 510. Dette var en av 3 stk 510'er som jeg så i løpet av de 14 dagene turen varte. Bilen var helt rustfri, men bar preg av lang og tro tjeneste. Svært lang og tro tjeneste.

Sliten, men rustfri 510

Så gikk turen tilbake til Los Angeles, og Z/ZX treffet nærmet seg. Heldigvis fikk vi byttet ut den FRYKTELIGE leiebilen vår i en ny Mustang, og da steg både humøret og selvfølelsen betraktelig. Vi overnattet i Hollywood og fant ut at vi heller skulle besøke områdene rundt Hollywood og Beverly Hills på fredagen.

510 STV med vel moderne felger

Men tidlig på lørdagsmorgenen svingte vi inn til Datsun Z/ZX-spesialisten "MOTORSPORT AUTO" helt sør i Los Angeles. Det var dette firmaet som også var arrangør av treffet. Lørdagen var bane-dag med ferdighetskjøring på en nedlagt militær flyplass. Motorveien dit hadde 8 filer - i hver retning.............

Utenfor Motorsport Auto var det samlet en del Z og ZX'er, og Per Jørgen benyttet sjansen til å handle mange billige deler. Motorsport Auto har "alt" til eldre Z og ZX'er og prisene er billige. De har flere kunder i Norge og å bestille varer derfra er både enkelt og sikkert.

 

Per Jørgen med handleposer fulle av slanger til motorrommet til sin gamle 240Z. Et par modellbiler ble også med tilbake til Norge.

Så skulle vi "bare" kjøre til banen, men siden dette var en nedlagt militær flyplass så var ikke den å finne på GPS'n og vei-beskrivelsen vi fikk sendte oss i riktig retning - men ikke dit vi skulle. Vi rotet dessverre rundt i 4 timer før vi fant fram. Jeg var ganske sikker på at alt var over da vi kom dit, - men heldigvis fikk vi med oss noen timer av banekjøringen.

Og her fikk man se biler som var alt fra superfine originalbiler til sterkt modifiserte Z'er. At vi kom HELT fra Norge bare for å komme på dette treffet fant enkelte veldig imponerende, mens andre igjen ikke ante hvor Norge var. Per Jørgen og jeg var så heldige å få sitte på med en 240Z med Toyota Supra motor med "bare 471" drivhjulshester. Selv med gatesliks på flyplassaslfalten med supergrep hadde han problemer med å få feste. Prøveturen med denne bilen var verdt hele reisa vår, og bakoversveisen vi fikk av aksen varte hele helga.

 

240Z'n med Supramotor hadde et meget passende nummerskilt.

Neste dag, altså søndagen var det utstilling av bilene. Vi rotet litt med å finne dette utstillingsområdet også, siden det ikke var markert på GPS'n, men ved hjelp av kartet vi hadde over Los Angeles fant vi det relativt fort. Vi har jo alle tre vært i USA tidligere, men alt er så digert og avstandene er kjempestore så vi ble nok litt forvirret av dette. Det ser så lite ut på kartet, men tar to timer å kjøre dit.

 

Superfin 350Z som hadde fått be-skyttelsestape til lakken før bane-kjøringen.

I år var det over 500 påmeldte biler og etter at treffet var over var det solgt over 5000 publikumsbilletter. Vi var blant de første som ankom treffet, men allerede da stod det flere Z/ZX biler og ventet på å få komme inn enn det noen gang har vært i Norge. Til sammen.Vi konsentrerte oss om å se på bilene som ankom treffet samt å rusle de langs den 2 kilometer lange køen med biler som skulle på treffet.

Safari Rally 240Z, bilen som vist nok var den første som kom til USA og ble skadet under en fotoseanse med en foto-modell på taket og deretter ble benyttet i Safari-Rally.

Også her var det Z/ZX'er av alle kategorier fra superflotte perler til rene bruksbiler og godt brukte restaureringsobjekter. Svært mange av bilene var modifisert på en eller annen måte, og vi var enige om at ikke alt var like pent.

Strøken original 240Z

Vi fikk også se den nye 370Z som var en veldig flott arvtaker til 350Z'n. 370Z var kortere, virket mye lettere og hadde en veldig "må ha"-virkning på meg. Denne hvite utgaven fra Mines var utrolig lekker.

En utrolig vakker 370Z med full Mines-pakke. (Mines er et japansk firma som trimmer Nissan)

Dette treffet var som rene mekka for Z'entusiaster som oss, og vi har allerede booket plass til neste treff i april 2010. Jeg kunne fylt hele denne buletin med historier og opplevelser fra USA-turen, men vi får kanskje nøye oss med en kort historie og noen bilder.

MEN. Flere bilder kommer om et år.

Tekst og foto: Knut Fossum 

Den stolpeløse coupeen er en av de mest populære karosseriformene blant fan av Japanske biler. Og ikke uten grunn. Linjer inspirert av 60 og 70 tallets muskelbiler fra Detroit med nydelige motorer og silkemyke gearkasser. Mange av coupeene er interessante mest på grunn av at de ikke ble markedsført utenfor Japan. Disse hadde ofte lavere spesifikasjoner og mindre utvalg av utstyr enn de modellene som ble produsert for eksport. Flesteparten av de Japanske produsentene har en eller annen gang produsert en Hard Top. Helt fra den bittelille Daihatsu Max til de store Toyota Crown. Og Nissan er intet unntak. Fra begynnelsen av 70 tallet til Datsun navnet forsvant  i 1983 hadde de produsert en rekke 2 og 4 dørs coupeer av de fleste produksjonsmodellene sine.

Datsun 1800 (C30) som 2 dørs Hard Top

Nissans kjærlighetsforhold til Coupeer begynte i juni 1970 med introduksjonen av en nydelig modell basert på første generasjons Laurel eller Datsun 1800 (C30) som vi kalte den her i landet.  Laurelen kom med to firesylindrete motorer ( G18 og G20), som var konstruert av Prince Motor like før sammenslutningen med Nissan I 1966. Selve bilen var et design også overtatt fra Prince Motor og således en meget modern bil. Ikke bare hadde den ypperlige Prince SOHC crossflow motor, men også uavhengig fjæring på alle hjulene og tannstang styring. Dette var utstyr som fantes på få andre Nissan modeller. Hovedmodellen var en 4 dørs sedan som ble solgt på mange markeder, mens Coupeen med sin europeiske styling bare ble produsert for hjemmemarkedet med høyreratt.  

Skyline (C10) som 2 dørs Hard Top

Laurelen ble fire måneder senere fulgt opp med en to dørs Hard Top versjon av modellen Nissan Skyline (C10). Skylinen kom med to akselavstander. Den korte som hadde de fire sylindrede motorene i G-serien og den lange som rommet Nissans seks sylindrete L-motor. Den siste ble solgt som 2000GT. Til slutt var det selvsagt den legendariske S20 DOHC 6 som satt i den aller første GT-R sedan og Hard Top.

I februar 1971 ble også Nissans store luksusmodeller Cedric og Gloria tilgjengelige som coupeer. Disse modellene hadde tidligere bare vært tilgjengelige som sedan og stasjonsvogn, men når 230 modellen ble lansert var både en 2 dørs og en 4 dørs Hard Top inkludert i modellrekken. Ingen av modellene, selv ikke to dørs Hard Top hadde noen sportslige ambisjoner utover det å være en lukseriøs cruiser.

Her ser vi 240C Hard  Top fra Bergen

På slutten av 1971 kom Bluebird serien med sin første Hard Top i form av 610 modellen.. (Hard Top kjennetegnes ved at de ikke har stolpe på dørene, mens en coupeversjon har det. 

Her i Norge har betegnelsene blitt litt brukt om hverandre). 610 var sjette generasjon Bluebird og den første med en ekte Hard Top. 510 serien som kom i 1968 hadde en regulær coupe i programmet fra 1970. Den ble levert både som vanlig cuope og coupe SSS. 

Den ordinære 610 med fire sylindret L-motor var å få som Hard Top og Hard Top SSS på de fleste markeder, mens   Hard Top versjonenen med lengre akselavstand og seks sylindret L20A motor kalt G610 bare var å få kjøpt i Japan. Denne modellen ble solgt som Bluebird-U 2000GT og GTX. Noen av versjonene hadde også elektronisk innsprøytning og ble kalt 1800SSS-E, U 2000GT-E og GTX-E. 

Den første av disse bilene er den  med 4 syl. motor og den siste her med 6 syl

1972 frembragte 2 nye Hard Topper i Nissans modellrekke. Begge erstattet eksisterende modeller. Den første som kom i april 1972 var C130 modellen i Laurel serien. Denne var ganske ulik coupeen av 1800 da den tydelig var inspirert av produktene fra Detroit. Coupeen av C130 var en 2 dørs med en lang og elegant form og hadde et vidt specter av motorer fra den lille G18 opp til den store seks sylindrete L28 som den fikk i de siste modellene.

Datsun Laurel (130) Hard Top fra 1973

På det engelske markedet ble den bare levert med den 4 sylindrete G20 motoren og salget var også beskjedent med omtrent 100 biler levert. Dette gjør den til en av de sjeldneste Datsun modellene i Stor-britannia. 

I Japan har modellen blitt meget ettertraket og et godt eksemplar kan koste over kr.100 000,- 

Den andre Hard Toppen fra 1972 var den nye Skyline (C110). Den har senere blitt kalt ”Kenmeri” etter de to (Ken og Mary) som opptrådte med stor suksess i TV reklamen for bilen. Lik C10 modellen av Skyline hadde også C110 både kort og lang akselavstand og den vanlige mixen av 4 og seks sylindrete motorer. 

C110 delte bunnplata og understellet med C130 Laurel og kunne som den være utstyrt med uavhengig oppheng eller stiv aksel bak. Fire måneder etter introduksjonen av modellen kom GT-R versjonen (KPGC110) og bare som Hard Top. Denne nye GT-R brukte den samme S20 motoren som forgjengeren C10. Bare 197 ble bygd av denne GT-R og er meget ettertraket og svinedyr I Japan. 

Datsun Violet 160J SSS

En spesiell Hard Top dukket op pi 1973. Det var en Hard Top versjon av 140J Violet kalt 160J SSS. Det var den eneste Hard Top versjonen i den modellrekken, selv om de kom med flere rene coupeer helt opp til 1990 tallet. Denne modell-rekken var ment å dekke tom-rommet mellom Sunny serien og Bluebird serie og kom i 2 og 4 dørs sedan, stasjonsvogn og Hard Top. I motsetning til 610 Hard Top som var ganske lik sedanen i karosseri-formen hadde 160J Hard Top en ganske annerledes vindusprofil I forhold til sedanen. 

På eksportmarkedene ble bilen som regel solgt som SSS med L16 motor og to forgasser og uavhengig oppheng bak (IRS). Med unntak av USA hvor Hard Toppen ble solgt både med L18 og L20B motor og stiv bakaksel. I Japan var det som vanlig et vell av modeller i tillegg fra L14 motoren opp til SSS-E versjon med elektronisk innsprøytning. 

280C 4 dørs Hard Top (330)

280C 2 dørs Hard Top (330)

Neste generasjon av Cedric og Gloria som var 330 modellen ble lansert i juni 1975 og i likhet med 230 modellen kom den både i 2 dørs og 4 dørs Hard Top i tillegg til vanlige sedan og stasjonsvogner. Utvalget av motorer og tilleggsutstyr var lengre enn noen gang og innsprøyningsmotorer var nå tilgjengelig. 330 modellen var mye mer påkostet enn 230 modellen med blant annet servostyring, elektriske vinduer og elektriske speil som standard.  På mange måter var 330 modellens form mer moderne enn 230 og det gjaldt særlig for 4 dørs Hard Top.

Nissan Silvia 1975 (S10)

Den mest uvanlige av alle Hard Topper fra Nissan var nok S10 modellen eller Nissan Silvia som ble introdusert i oktober 1975. Det eneste som kunne mine om denne var