Velkommen til Datsun/PMC-Registeret

merkeklubben for Datsun og Prince (PMC) i Norge

Bulletin 44

På denne siden finner du stoff fra bulletin nr 44:

Artikkel fra Bulletin nr 44

En Datsun skal gjenoppstå

Restaurering av ’73 160B 4d Sedan – Del 1

 

Omsider er jeg kommet i gang med bilen jeg har mest forhold til av alle. Over mange år har det å få bilen tilbake på veien igjen vært på ønskelisten. Bilen har vært i familien siden 1976 da den ble kjøpt hos Sommerfeldt i Skudeneshavn som ”importbil” fra Østlandet. Kjøpesum var 32000,- og kjørelengde 43000 km.

De første 12 årene foreldrene mine hadde den var min faste plass på venstre side i baksete. I ’88 overtok jeg bilen, og brukte den selv fra jeg fikk sertifikat i ’89, og fram til ’94. Da ble den satt vekk etter å ha rullet 245 000 km. Førersetet var så nedslitt at de lange turene jeg da kjørte til Trondheim opp og ned ble vonde for ryggen. I tillegg var den generelt slitt, og med noe rust. Saltingen startet jo for alvor opp på de tider. Men motoren gikk godt, og det gjør den fremdeles. Alltid startvillig og trofast. Over fjellene gang på gang.

 

 

Datsun med Fuchs-inspirerte felger, siden da har jeg skaffet meg ekte

 

De første 1.5 årene etter avskilting sto bilen dårlig lagret i en garasje med jordgulv. Uten erfaring på området antok jeg at det var bedre inne enn ute når bilen på ingen måte var tett. Forfallet var stort i denne første fasen, men heldigvis har den fått stå under bedre forhold siden. Etter fadesen pusset jeg over all overflaterust og flekket bilen med sink-malingen ”Galvafroid”. Denne har vært meget bra under videre lagring. I tillegg sauset jeg inn all krom med Owatrol og tok et olje-skift på bilen. Så med disse tiltakene har altså bilen stått nå fram til sein-sommeren i år, kun med noen oppstarter og litt flytting innimellom.

Jeg har også hatt et annet prosjekt gående over lang tid. En Opel som var et svært dårlig utgangspunkt, men samtidig et godt læreobjekt. Jeg har gjort mange feil med denne som jeg tenkte å unngå denne gang. Kanskje jeg kan komme i mål også da, det har jeg ikke med Opel’en enda. Sikkert mange som kjenner seg igjen. Men Opel’en er ikke gitt opp altså, så er det sagt.

 

 

Høytrykksspyling og avfetting er første bud

 

Første bud er å gjøre det hyggelig å skruve, det er tross alt en hobby på fritiden. Bilen ble derfor gitt en skikkelig vask. Skjermer ble demontert og bilen høytrykkspylt over og under pluss pluss. Motor og girkasse med tilhørende områder rundt ble avfettet og vasket. Nå var det mye kjekkere å sette i gang.

En lærdom jeg har tatt med meg er ikke å demontere alt på en gang. Jeg bestemte meg for å begynne fra bakenden, det er der de største utfordringene med tanke på rust er. Hele øvre kanten langsmed bakruten er smuldret bort, i tillegg til en del rust og en mindre kollisjonsskade i bakplaten. Dette har jeg lurt på hvordan skulle løses helt til kom jeg over en delebil for fire år siden. Denne ble hentet hjem i 2004 fra Tyristrand like sør for Hønefoss.

Delebilen er generelt svært dårlig, men akkurat rundt bakvindu og bakplate er mye svært bra. I tillegg hadde denne et par rustfrie pyntelister jeg manglet og ikke fikk tak i nye, så det var flaks å finne denne bilen. Ser også at behov for andre deler og platebiter dukker opp, så en slik bil er en stor fordel. Den må bare ikke være restaurerbar, da er det dødssynd å slakte ned. Gjennom Datsun/PMC-Registeret har jeg fått kjøpt en del nye deler, så forutsetningen for å få bil igjen av min er meget gode.

I hus, og jeg vasker og sorter deler etter hvert som de blir demontert.

Som sagt så gjort. Demonterte alt frem til dashbordet, men har latt bilen stå på hjula inntil videre. Alle demonterte deler blir vasket og undersøkt for videre bruk. Greit å vite hvilke deler en skal være på utkikk etter, og mye kjekkere å ta vare på rene deler. Disse lagrer jeg så adskilt, slik at minst mulig skal flyte der jeg jobber, så får vi se hvor lenge det holder. Tanken er i hvert fall god.

I høst har jeg også søkt litt rundt for å finne hjelp til å reparere framsete samt en rift i baksete. Problemet er å få tak i riktig stoff som i dette tilfelle er skai både med og uten mønster. Og gjerne nytt teppestoff til bunnen i kupéen. Lokalt er Eteka, Tøgersen og Galleri Møbelstoff oppsøkt uten hell, men det var vel ikke annet å vente. Ingen av disse har heller teppestoff. Da ble jeg henvist til møbelhandlere, men uten hell også der. Sying kunne i alle fall Eteka hjelpe med.

Bilfabrikkene får egne leveranser på stoff, og hvem har sett likt stoff i to forskjellige biler? Klart dette blir vanskelig, og når det er til 70-talls japansk er det enda verre. Her er nok amerikansk, engelsk eller tysk bil lettere. Internett er nok beste plassen å lete. Nei, interiør er gjerne det vanskeligste å få autentisk hvis det må restaureres. Start med en bil med et godt utgangspunkt der.

Jeg begynte å sveise rust i nedre hjørne av bakvinduet med platedeler fra delebilen. Da var denne god å ha selv om rusten var begynt på samme stedene her også. Betydelig raskere enn å måtte lage bitene fra bunn av. Målte platetykkelsen til 0.7mm, og det gav utfordringer på sveisesiden for meg som har vært vant til 60-talls Opel.


På bildet under er delebilstykke sveiset inn i nedre del av bakvinduet

Jeg har også gått til innkjøp av tinn for å prøve meg på denne kunsten. Bilen har slikt ”sparkel” lagt i skjøten mellom tak og C-stolpe, og den måtte jeg åpne for å komme til. Rusten kom fra innsida her, så det er ingen bønn. Har forsøkt meg litt på tinnet, men her må det mer trening til. Ellers så får vi hente inn ekspert-hjelp. Fikk forresten eksperthjelp i Haugaland Veteranvogn Klubb når bensintanken viste seg å ha et lite hull. Litt sølvlodding ble gjort av et av medlemmene og det er jeg meget takknemlig for.

Jeg har så jobbet meg rundt bak-vinduet til toppen der rusten har herjet godt. En forsterkningsbjelke ble sveist inn mellom C-stolpene. Slik kunne jeg kappe i takets bakerste del uten å være fullt så for redd for fasongendringer. Ingen vei tilbake nå, dette må bli bra. Reparasjon i et slikt område er så lett å se for et trenet øye hvis det ikke blir 100 %. Går for gull.

Mange runder ble gått før jeg bestemte meg for fremgangsmåte. Siden delebilen var så bra i samme området valgte jeg å bytte et større stykke enn jeg ellers ville gjort. Satser på å få helt bukt med rusten her da en gang for alle.

Fortsettelse følger. Hvis dette lykkes da…       

Hilsen Espen Flåtene.

Artikkel II fra Bulletin nr 44

TUR TIL BEAULIEU

Onsdag 5 september var den store dagen. Vi skulle på tur med Martin Fælla til delemarkedet i Beaulieu, som ligger like i nærheten av Bournemouth på sørvestkysten av England. Bussen hadde avreise fra Drammen, for så å dra til ferjen som ventet i Oslo. Da ferjen fra Kristiansand som disse turene vanligvis hadde tatt var lagt ned måtte en alternativ rute velges og det ble via København og deretter Esbjerg.

På bildet ser vi noen av de spente deltagerne før ombordstigning i Oslo

Vi var 35 deltagere på turen, derav flere som hadde vært med før, noen veldig mange ganger, da Martin har arrangert disse turene siden 80-tallet.

Båtturen til København gikk stille og rolig for seg, så det var en uthvilt gjeng som startet på bussturen tvers over Danmark. Etter en par timers stopp i Odense kom vi oss videre mot Esbjerg
Like etterpå stoppet vår eminente sjåfør Sigurd Gutterud og sa at vi hadde trøbbel med ei reim bak i motorrommet som hadde røket. På bildet ser vi med ansiktet mot kamera to karer fra Finnøy, som bistår
Sigurd med gode råd. Resultatet ble at vi humpet oss til Esbjerg hvor Volvoservice kom å skiftet reim.

Det ble nok en hyggelig ferjekveld, men vi gikk relativt tidlig til ro. Turen videre gikk forbi London med kurs for Bournemouth. Litt vest for London rastet vi p ei hyggelig veikro, som etter norske forhold var rimelig svær. Her fikk under-tegnede arrangert et møte med en bilkompis som bodde i trakten.

Bildet over er hotellet hvor under-tegnede og fruen bodde.

I kveldingen ankom vi byen og vi ble innlosjert på 4 forskjellige små hoteller som lå like ved hverandre. Vårt hadde 10 rom og ble drevet av en hyggelig herremann, som hver morgen serverte en velsmakende engelsk frokost.

Lørdag morgen var vi klare til å dra til det berømte delemarkedet i Beaulieu, en snau times busstur fra hotellet. Underveis var vi innom en liten landsby hvor det var motorsykkelmarked. Her hoppet en 4-5 motorsykkelentusiaster av for å prøve lykken blant en skog av boder.

Da vi kom fram til Beaulieu var jeg glad vi kjørte buss, som hadde egne parkeringsplasser like ved hovedinngangen. Vi kjøpte billetter og kart over alle stand i inngangsbygningen, som vi ble sluset igjennom.

Vel ute på området kom vi først til The National Motor Museum. Det bestemte vi oss for å besøke på søndag og gikk videre til plassen hvor gamle biler ble omsatt. Her var det mye fint å se på, blant annet denne flotte Nissan 300ZX til £ 2650,-

Bak bilsalgsplassen lå selve området for deler, ting og tang. I motsetning til mange norske markeder var det lite av varer som ikke hadde ett eller annet med bil eller motorsykkel å gjøre.

Som dere ser av bildet ovenfor var det masse folk begge dagene. Kartboka vi kjøpte over alle standene var helt uunnværlig når det gjaldt å finne fram til selgere som kunne ha det vi var interessert i. Det var totalt 1800 stand spredd ut over en 4 – 5 seksjoner som i katalogen hadde forskjellig farge.
Jeg personlig hadde plukket ut forskjellige stands hvor de solgte bilbrosjyrer. Jeg hadde et lite håp om å finne godbiter til samlingen min. Det tok ikke mange minuttene før jeg hadde handlet for flere hundre kroner.

Baklamper vesentlig til engelske biler var det plenty av og

eksosanlegg av alle typer. Denne selgeren har jeg siden handlet eksosanlegg av til den lille Honda N600 vi har. Billig var han også.

Modellbiler var det også en sann fryd av på veldig mange stands. Her var det Dinky og Corgi i lange baner.

Verdens minste bil PEEL fant vi på the National Motor Museum. Produsert på Isle of Man. En av Datsun/pmc Registerets medlemmer fra Akershus har en slik bil.

På vei til hotellet søndag ettermiddag var Sigurd så uheldig å få revet av venstrespeilet på bussen, da vi kjørte på en vei med tett løvskog på begge sider. Da hele mandagen var satt av til shopping og lignende, måtte Sigurd styre hele dagen med å få reparert speilet til neste dags utflukt til Wookey Holes oppe i Somerset. En par timers busstur fra Bournemouth.

Wookey Holes var en blanding av museum og opplevelsessenter. Kunne minne litt om Blå-farveverket, bare det at grottene her var naturens eget verk. Vi tok en vandring gjennom fjellet og fikk fortalt historien om hvordan hulemennesker hadde bodd her og sagn om hekser og lignende fra nyere tid.

I tillegg var det en gammel fabrikk her som viste hvordan de hadde lagd papir her i gamle dager basert på gamle filler. For barna var det i tillegg en dinosaurpark med til dels svære figurer av aper og forhistoriske dyr.

Utenfor et supermarked som var formet som en liten landsby så vi denne Toyota bussen. En snerten liten sak som vi flere av.

Toyotabussen utenfor supermarkedet.

Onsdags morgen startet hjemturen og den gikk fint helt til bussen skulle kjøres om bord i Harwich. Da nektet den plent å starte og måtte taues om bord. Da vi kom til Esbjerg måtte den taues ut av ferja og servicemannen fra Volvo måtte tilkalles nok en gang.

Denne gangen var det noe feil med diieseltanken. Som om ikke dette var nok fikk Martin bedskjed om at ferga vi skulle tatt fra Hirtshals til Langesund var grunnstøtt, slik at vi måtte belage oss på en ferjetur tur til Gøteborg og kjøre derfra om natta, slik at vi kom til Drammen som planlagt fredag morgen.

Det var en småsliten og trøtt gjeng som ankom Drammen fredag morgen. Når jeg skriver dette litt i ettertid må jeg si at min kone og jeg hadde en hyggelig og opplevelsesmessig fin tur. Vi koste oss på fire ferjeturer, på markedet, på utflukten og på puben om kveldene sammen med alle de hyggelige menneskene som var med på turen. En spesiell takk til Martin Fælla for en fin tur og et velorganisert opplegg. En takk også til bussjåfør Sigurd som aldri mistet humøret på tross av en heller kranglete buss.

Tekst: Svein E.Finnerud. Foto: Gudrun Finnerud.

 

Salgsstatistikk Datsun 1000 Sunny 1967-1969

Sedan 1967-1969

FARGER 1967 1968 1969 TOTALT
569 GRÅ 1     1
641 GRÅ 20 18   38
640 RØD 60 208   268
637 HVIT 34 113   147
567 L.BLÅ 3 77 247 327
645 M.BLÅ 2 96 71 169
554 GRØN   1 22 23
820 RØD     286 286
821 HVIT     254 254
703 GRØN     214 214
  120 513 1095 1728

Bil nr.1 til Norge var en 66 modell med ch.nummer C382 og farge grå 569. Den er ført opp her som 67 modell, men ble tatt inn sommeren 66 og ikke registret før i 68. Den var antagelig tatt inn for testing og typegodkjenning. En del av bilene oppført som 69 modeller ble først registrert i 1970. Første solgte bil hadde ch.nummer LB10-000383 (denne ble importert sommeren 1967) og siste ch.nummer LB10-043019 og ble levert sommeren 1970.

Stasjonsvogn 1967-1969

FARGER 1967 1968 1969 TOTALT
641 GRÅ 7 26 2 35
637 HVIT 9 70 65 144
640 RØD 19 113 60 192
645 BLÅ     2 2
  35 209 129 373

Bli Medlem