Velkommen til Datsun/PMC-Registeret

merkeklubben for Datsun og Prince (PMC) i Norge

Artikkel fra Bulletin nr 38

Hva skal vi bruke gammelbilen til

Når en bil blir 30 år gammel, regnes den som et historisk kjøretøy, eller i dagligtalen veteranbil. Dette medfører reduserte offentlige avgifter og, på visse betingelser, billigere forsikring. Blant disse veteranbilene finner vi mange forskjellige modeller, fra motoriserte hestekjøretøy til den første utgaven av VW Golf.

Et fundamentalt spørsmål man kan stille seg, er: ”Hva skal vi bruke disse bilene til?”. Blant veteranbilfolket er antagelig det instinktive svaret ”Ta vare på dem!”, men det er kanskje å si det litt for generelt.

Gamle biler kan betraktes på mange måter, og jeg har prøvd å lage en slags inndeling:

A) Teknikk- og industrihistorisk minnesmerke,

B) Kulturhistorisk minnesmerke,

C) Hobby-prosjekt og/eller søndagsbil,

D) Hverdagsbil med ”honnør-rabatt”,

E) Gammelt skrot som det bør lages spiker av.

I det følgende skal jeg konsentrere meg om de tre første punktene og presentere mine synspunkter på disse. Jeg regner ikke med at alle er enige, og jeg håper at innlegget kan bidra til litt diskusjon.

Eksempel på bil fra punkt A og B. En totalrestaurert Datsun 1200 Coupe..

Det virker som punkt A er det offisielle synet på veteranbiler, ikke minst slik det praktiseres når en bil skal godkjennes for LMK-forsikring. Dette er det ideale krav som ligger og lurer hele tiden: Bilen skal være slik den var når den kom ut av butikken første gangen. Moderat slitasje kan aksepteres, men alle deler må være enten originaldeler for modellen eller så nære som overhodet mulig, både i utseende og funksjon. Det medfører at man får problemer med ekstrautstyr som ikke er fabrikkmontert. Vi har vel alle hørt om noen som har fått nektet godkjenning på grunn av uoriginale felger og dekk.

En slik tolkning av ”original stand” er relevant for en bil som skal stå på fabrikkens museum og undersøkes av forskere. Men den er i praksis uholdbar for biler som man skal kjøre med. For det første må man ved restaurering og reparasjon lete i det vide og det brede etter helt korrekte deler, eller lage (få laget) nye deler for hånd. Veteranbilen blir derfor en svært verdifull gjenstand som må behandles med stor forsiktighet. Dernest er det problematisk å få tak i slitedeler som dekk, stifter, filtre osv. Dette medfører at man må begrense kjøringen til et minimum. Sluttresultatet er at bilen hovedsakelig står stille i garasjen. Unntaket er noen få, populære biler, f.eks. Boble, Mini og Ford V8, der tilgangen på deler er sikret gjennom forskjellig firmaer og klubber.

Eksempel på bil fra punkt C. En Datsun E10 Coupe med litt ekstrautstyr.

Etter mitt syn bør gammelbilene være synlige for folk i alminnelighet Det bringer oss over på punkt B – kulturminne. Bilene skal fremstå slik de var den gang de var i vanlig bruk, det vil si at tidsriktige endringer må aksepteres. Når noen ser ser min gamle bil forteller de gjerne at de husker den gang de selv eller faren eller naboen hadde slik bil. De gir blaffen i om den har korrekt fordeler og forgasser. Dette er historie i praksis for vanlige mennesker, ikke for teknologihistorikere.

Biler bygd etter krigen kan i de fleste tilfeller brukes til mer enn å delta i veteranbil-arrangementer. Men skal man bruke dem i trafikken, bør de egentlig ha radialdekk, halogenlys, elektriske vindusspylere og så videre. Problemet er at slike endringer må gjøres ”i smug” hvis man vil beholde LMK-forsikringen sin.

Det er en glidende overgang fra punkt B til punkt C. Her finner vi de bilene som eierne betrakter som rent private hobbyprosjekter og der de ikke bryr seg så mye om hva som er historisk korrekt. Så lenge dette ikke fører til rasering av virkelig sjeldne antikviteter synes jeg dette er OK. Å lage en hot rod av en Ford V8 er nå ikke fullt så ille som å lage en på basis av en Bugatti Royale.

Hvem er det da som fortjener de økonomiske fordelene som veteranbilene har? Skal det bare gjelde for dem som følger den ”smale vei” og har motorhistorisk korrekte kjøretøy (punkt A ovenfor), eller bør det være likt for alle? Såvidt jeg vet er ikke LMK-forsikringen en offentlig subsidiert ordning for bevaring av historiske minnesmerker.

Et forsikringsselskaps utgifter er en funksjon av skadesannsynlighet ganger skadekostnad. Hva som skjer når sannsynligheten nærmer seg null (veldig få kilometer) og kostnaden går mot uendelig (veldig dyr restaurering) er usikkert. Men resultatet kan gjerne bli det samme med flere kilometer og billigere reparasjoner. Om bilen er 100% eller 90% original burde ikke spille noen rolle for skadehyppigheten så lenge den kjøres av ansvarsfulle personer. Når det gjelder statens avgifter, så syns jeg at gamle biler bør kunne ”pensjoneres” som avgiftsobjekter når staten har vridd penger ut av dem i 30 år.

Konklusjonen på alt dette er at jeg mener det er feil anvending av ressursene å tilstrebe 100% korrekt tilstand på gammelbilen. Etter mye forbruk av tid og penger ender man nemlig opp med en bil man helst ikke bør kjøre for mye med. En bil inne i en låst garasje er egentlig ikke-eksisterende for alle andre enn den som har garasjenøkkelen. Hva er da hensikten? Et historisk minnesmerke burde jo være tilgjengelig for publikum.

Jeg må tillegge at min egen gammelbil har normal bruksbilforsikring som for moderne biler. Dette skyldes helt andre, utenforliggende forhold, men det gjør at jeg står fritt til å si og skrive hva jeg vil og til å modifisere bilen slik det passer meg.

Petter J. Brudal

Artikkel II fra Bulltin nr 38

 
PMC B200 GLORIA 6

Tekst:Svein Erik Finnerud Foto:Gudrun Aasetre Finnerud

For en som er spesielt interessert i Japanske biler fra 60 og 70 tallet var møtet med denne 66 mod. Prince Gloria 6 på årets Japantreff i Finland noe helt spesielt. Av 400 biler importert til Norge og 250 til Finland i årene 65 til 67 hadde vi slått oss til ro med at å finne en strøken Gloria ikke lot seg gjøre. De fleste av disse bilene hadde levd et hardt liv som drosjer og forsvant fort fra veien.

Totalt hadde vi oversikt over 7 registrerte biler (3 i Norge og 4 i Finland) i brukbar stand før vi reiste til årets treff. Da denne bilen dukket opp fredag kveld fikk vi valuta for hele reisen på 5 minutter. (Den kom på henger grunnet feil i bensinpumpemembranen).

Denne bilen hadde blitt kjøpt ny av en lastebileier i Helsingfors. Han hadde tydligvis brukt bilen svært lite for kilometerstanden var 28000 km. Beskyttelsesplasten satt fortsatt på solskyggene, alle 4 dørtrekkene og hele baksetet. Dekkene var originale Bridgestone diagonal med hvit stripe i dimensjon 7.00 x 13. Alt var som nytt. Lakk, interiør, tepper og krom. Motoren som har betegnelsen G7 er en rekkesekser med overliggende kam på 2 liter og ytelse på 108 Hk SAE. Den gikk utrolig stille og rolig, samtidig som den hadde en lun brumming når man gav gass. Modellen har rattgir, noe som virket litt gammelmodig i en slik bil. Bilen er nedlesset med krom og virker litt ”amerikansk”

Dashbordet har typisk 60 talls design med pol- string på toppen og stål for resten og et sentralt instrument som rommer alle avlesbare funksjoner. Rattgir som før nevnt og benkesete foran slik at det ble 6 seter, noe som var viktig for taxieierne.

Mannen som hadde fått tak i dette klenodiet var tidligere PMC forhandler og hadde søkt lenge etter et brukbart objekt. Ikke i sin villeste fantasi hadde han drømt om at han skulle finne en nesten ny bil. Vi har en slik bil selv i noenlunde stand, men da vi så dette eksemplaret innså vi at det er mye arbeid som skal til før vår kan bli slik.

På bildet over sees våre to PMCer fotografert i hagen forrige sommer. Finnen med Glorian hadde også en fin A150 Skyline slik som den til venstre på bildet.

Glorian i Finland var overhode ikke til salgs så den bilen kan man foreløpig bare drømme om. Det fins for øvrig en rød A150 Skyline i Norge i tilsvarende stand, men den er heller ikke til salgs har jeg fått beskjed om.

Bak er ikke Glorian så nedlesset av krom som foran, men den har ei brei list som går rundt hele bilen i høyde med dørhåndtakene.

PMC B200 Brosjyre fra 1966

Her forsiden på en brosjyre for 1966 modell Prince Gloria 6. I Japan var dette en dyr og eksklusiv bil beregnet på de få. Den ble også kalt Japans Mercedes. PMC fabrikken ble startet i 1953 og produserte i begynnelsen elektriske biler. I 1957 kom den første Skyline som lignet litt på en liten amerikaner.

Den modellen gikk til 63 da nye Skyline pluss den større Gloria ble introdusert. I 1966 ble fabrikken slått sammen med NISSAN. Gloria B200 ble produsert av Nissan som 67 modell og Skyline A150 til og med 68. Etter dette er det bare modellnavnene som minner om denne fabrikken. Fabrikken hadde utviklet noen modeller som skulle gått i produksjon fra 68 blant annet Datsun 1800 som Nissan lanserte. Den var mer avansert en Nissans modeller og leverte siden komponenter både til 510 (1300, 1400 og1600) og 240Z.

Salgsstatistikk Cedric 2000 Sedan (1966-1967)

Farge

1966

1967

1968

Totalt

 

standar

de luxe

standar

de luxe

standar

de luxe

 

300 Sort

2

2

 

 

 

 

4

315 Maroon

1

1

 

 

 

 

2

385 Blå m

1

1

 

 

 

 

2

402 Elfenben

3

3

 

 

 

 

6

505 Sort

5

4

 

13

 

 

22

506 Elfenben

5

5

 

 

 

 

10

515 Grå m

3

4

 

 

 

 

7

522 Maroon

3

3

 

 

 

 

6

560 Grønn m

5

5

 

 

 

 

10

572 Blå m

4

4

 

 

 

 

8

608 Golden beige

 

 

 

19

 

 

19

610 L. Blå m

 

 

 

17

 

 

17

631 Grønn m

 

 

 

14

 

 

14

632 Blå

 

 

4

14

 

 

18

634 Burgundr m

 

 

2

 

 

 

2

637 Elfenben

 

 

4

 

1

 

5

701 Grå m

3

3

 

 

 

 

6

Totalt

35

35

10

77

1

 

158

 

Salgsstatistikk Datsun Cedric 2000 Sedan Bensin (PL130 og HL130)

Farge

1969

1970

Sein 1970 (sep.)

Totalt

 

 

802 Grå m

15

26

13

54

505 Sort

4

5

2

11

608 Beige m

19

29

29

77

637 Hvit

15

 

 

15

814 Rød

14

14

3

31

831 Hvit

 

13

27

40

Totalt

67

87

74

228

Salgsstatistikk 240C og 260C Sedan bensin (PL230) 1971-72-73-74 og 75

 

1971

1972

Totalt

 

 

Farge

Manuel

Automat

?

Manuel

Automat

?

 

700 Sølv

5

1

 

12

7

 

25

942 Brun

12

2

 

14

5

 

33

946 Blå

3

1

 

18

16

 

38

959 Gull

10

 

 

32

11

 

53

960 Rød

5

1

 

20

4

 

30

944 Grønn  m

 

 

 

21

9

 

30

505 Sort

 

 

 

7

7

 

14

831 Hvit

14

1

 

11

3

 

29

?

 

 

 

 

 

7

7

 

 

 

 

 

 

 

 

Totalt

49

6

 

135

62

7

259

 

1973

1974

1975

Totalt

Farge

Manuel

Automat

?

Manuel

Automat

?

Manuel

Automat

 

?

 

 

3

 

 

2

 

 

 

6

130 Sølv

 

 

 

15

3

 

8

 

 

26

134 Brun

 

 

 

 

 

 

5

5

 

10

135 Lys grønn m

9

 

 

4

1

 

 

 

 

14

136 Mørk grønn m

9

 

 

13

4

 

5

2

 

33

137 Turkis

 

 

 

 

 

 

5

 

 

5

138 Blå

 

 

 

 

 

 

 

6

 

6

505 Sort

3

2

 

10

4

 

1

3

 

23

831 Hvit

5

 

 

2

 

 

 

 

 

7

946 Blå

9

2

 

11

3

 

 

 

 

25

960 Rød

 

1

 

 

3

 

 

 

 

4

Totalt

35

5

3

55

18

2

24

16

 

159

Salgsstatistikk Cedric 2000 Stasjonsvogn Bensin (1969-1970)

Farge

1969

1970

Sein 1970 ( sep.)

Totalt

802 Grå m

 

11

8

19

505 Sort

 

 

 

 

608 Beige m

 

20

7

27

637 Hvit

1

 

 

 

814 Rød

1

12

2

15

804 Grønn m

 

9

8

17

831 Hvit

1

14

7

22

Totalt

3

66

32

101

De fleste seine 70-modeller ble registrert i 1971.

Bli Medlem